Det finnes ikke ett uteliv i Bodrum. Det finnes fire, og de koster helt forskjellige penger. Barrekka langs havnepromenaden i byen er den folk kjenner. Gümbet er den billige og høylytte. Yalıkavak og Türkbükü er den enden der en flaske vann kan koste mer enn en øl gjør nede i byen. Velger du bosted uten å vite hvilken av dem du havner nærmest, kan kveldene bli enten dyrere eller kjedeligere enn du hadde tenkt deg.
Slik henger utelivet sammen geografisk
Bodrum by ligger på et nes med borgen midt i og en bukt på hver side. Vestbukta har marinaen og cruisekaia. Østbukta, Kumbahçe, har strandpromenaden der barene ligger. Alt dette går å gå mellom, og på en kveld i byen trenger du ikke transport i det hele tatt.
Resten av halvøya er noe annet. Gümbet ligger like vest for byen, over en lav ås, og er en egen bukt med egen strandpromenade. Yalıkavak, Türkbükü, Gümüşlük og Bitez ligger spredt utover halvøya, mellom tjue minutter og en drøy halvtime unna med bil. Skal du ut i dem om kvelden, må du regne transporten inn i budsjettet. Hvordan halvøya henger sammen på dagtid står i guiden til Bodrum.
Barlar Sokağı i byen
Barrekka langs Cumhuriyet Caddesi i østbukta er Bodrums mest kjente utelivsstrekning. Bordene står på selve promenaden med vannet rett bortenfor rekkverket, og du går fra sted til sted uten å krysse en gate. Miksen er bred: små barer med tyrkisk livemusikk, steder med engelsk fotball på skjermen, cocktailbarer, og et par store scener i den ytterste enden av gata som holder på lengst.
Det viktigste å vite er at prisnivået spriker voldsomt innenfor de samme fem hundre meterne. To barer ved siden av hverandre kan ta det doble av hverandre for den samme ølen, avhengig av om de satser på fastboende og tyrkiske gjester eller på cruisepassasjerer. Prislisten henger som regel synlig. Les den.
Sesongen på denne strekningen begynner i mai og varer ut september, men Bodrum by er en levende by hele året. Om vinteren er det færre barer åpne og ingen klubber, men kafeene og fiskerestaurantene går, og det er mer liv her enn i de fleste andre badebyene på kysten.
Gümbet
Gümbet er den britiske pakketurdelen av halvøya, og utelivet er deretter. Barene ligger tett langs strandveien, skiltene lover happy hour og karaoke, og vertene står ute og forhandler om deg mens du går forbi. Det er billigere enn byen, det er høyere, og det er yngre. Er du der for nettopp det, får du valuta for pengene.
Er du ikke der for det, bør du ikke bo der. Lyden i Gümbet står på til langt ut i de små timene i juli og august, og hotellene ligger tett inntil barene. Det tar et kvarter i taxi eller dolmuş inn til byen, så du kan fint bo i Bodrum og besøke Gümbet i stedet for omvendt.
Den dyre enden: Yalıkavak og Türkbükü
Nordvest på halvøya ligger Yalıkavak, og der er marinaen selve poenget. Store yachter ved kai, designerbutikker bak, og restauranter og barer langs bryggekanten der du betaler for utsikten mot båtene. Det er pent, det er rolig i tonen, og det er dyrt målt mot resten av Tyrkia.
Türkbükü på nordkysten er den tyrkiske versjonen av det samme. Der er det knapt strand, så strandklubbene har bygget trebrygger og plattinger ut over vannet med solsenger på. Om dagen leier du en seng, ofte med et minsteforbruk knyttet til, og om kvelden blir de samme stedene til restauranter og barer. Publikum er i stor grad velstående istanbulitter i juli og august, og det er der prisene er satt.
Gjestende DJ-navn og festkvelder annonseres i euro på begge steder, og inngangen kan ligge på nivå med en klubbkveld i en europeisk storby. Det er en helt annen økonomi enn en øl i Gümbet, og det er verdt å ta inn over seg før du bestiller taxi ut dit.
Prisspennet, konkret
Regn med at den samme halvliteren kan koste tre ganger så mye i Türkbükü som i en bakgatebar i Bodrum by. Vin og cocktailer spriker enda mer, siden importert sprit er hardt avgiftsbelagt overalt i landet. Hva du kan forvente å betale i utgangspunktet står i artikkelen om hva øl og drikke koster i Tyrkia.
Tre ting holder regningen nede uten at kvelden blir dårligere: hold deg til tyrkisk øl, tyrkisk vin eller rakı framfor importerte merker, betal per runde i stedet for å la en regning bygge seg opp, og spør etter prisen på solsengen og minsteforbruket før du legger deg ned på en strandklubb. Forskjellen på en meyhane-kveld og en strandklubb er både i pris og i innhold, og den forskjellen er forklart i artikkelen om barkulturen i Tyrkia.
Der det er roligere
Gümüşlük ute på vestspissen er halvøyas motsats til Gümbet. Bordene står i sanden i vannkanten, maten er fisk, og folk sitter til langt utpå kvelden uten at noen skrur opp musikken. Det er dyrere enn en vanlig lokanta, men det er også en av de fineste kveldene halvøya kan gi deg. Hva du bør bestille står i artikkelen om fisk og sjømat i Tyrkia.
Bitez har strandbarer med lav musikk og solnedgang, og passer for et glass framfor en natt. Inne i gamlebyen i Bodrum, i gatene bak borgen, ligger små steder med livemusikk og terrasser der du faktisk kan snakke sammen. Og hotellbarene er alltid det trygge valget hvis du vil slippe å regne på noe som helst.
Hjemveien mellom stedene
Dolmuşen er navet på halvøya. Alt går ut fra terminalen i Bodrum, og i høysesongen kjører linjene til de nærmeste stedene til langt på kveld. Til Türkbükü og Yalıkavak går siste avgang tidligere enn du håper, og da er taxi eneste vei tilbake. En taxitur på tjue til tretti minutter nattestid er en betydelig utgift i seg selv, så avtal prisen eller se at taksameteret går. Mer om det i guiden til taxi og apper i Tyrkia, og om linjenettet i artikkelen om dolmuş og lokalbuss.
Vurderer du Bodrum opp mot alternativet lenger øst, er de to sammenlignet i Bodrum eller Marmaris.