Det viktigste om stranden i Mahmutlar er noe folk oppdager først etter at leiligheten er betalt: her finnes det ikke sandstrand. Kysten langs de tolv kilometerne øst for Alanya sentrum er rullestein, grus og flate berg, og på lange strekk er selve badeplassen en betongplatting med trapp eller stige rett ned i vannet. Annonsene viser havet. De viser sjelden bunnen.
Det gjør stranden god for én type badegjest og dårlig for en annen. Vil du svømme ordentlig, er dette bedre enn de fleste sandstrendene på kysten: du er på dypt vann etter noen få tak, og sikten under vann er en helt annen enn der bølgene virvler opp sand. Skal femåringen stå og øse med bøtte, er du feil sted.
Bunn og vann
Steinene ligger i alle størrelser fra ert til knyttneve, slipt runde av bølgene. De er glatte å gå på og ustabile: foten glir en centimeter for hvert skritt. Midt på dagen blir de varme som stekeplater. Badesko er ikke et tips her, det er utstyr, og et tynt strandhåndkle hjelper lite mot rullestein. Ta med en matte med litt tykkelse, eller lei en solseng.
Bunnen faller bratt. På mange partier står du til livet etter noen få meter. Det er hele poenget med betongplattingene langs promenaden: i stedet for å vakle utover på stein, går du ned en trapp og er i svømmedybde med en gang. Flere av dem har rekkverk og stige, slik du kjenner det fra et badeanlegg hjemme.
Vannet er klart, ofte helt til bunnen på stille formiddager, og det er verdt å ha med maske og snorkel. Blåser det opp fra sørvest utover ettermiddagen, endrer bildet seg: bølgene slår inn mot en bratt steinkant, og å komme seg opp igjen blir vanskeligere enn å komme seg ut. Følg flaggene, og les hva de betyr under bading og strømninger i sjøen.
Slik kommer du deg dit
Bor du i Mahmutlar, går du. Hele bydelen ligger som en stripe mellom hovedveien D400 og sjøen, og fra de fleste blokkene er det noen få hundre meter ned til strandpromenaden.
Kommer du fra Alanya sentrum, tar du dolmuş østover langs D400. Minibussene går gjennom hele dagen i sesongen, turen tar rundt tjue til tretti minutter avhengig av trafikken, og du vinker dem inn fra veikanten. Si fra i god tid før du skal av, for stoppene er ikke merket. Slik fungerer dolmuş og lokalbuss ellers på kysten.
Taxi fra sentrum tar et kvarter og koster mangedobbelt. Slå på måleren før du kjører. Har du bil, er problemet parkering: gatene ned mot sjøen er smale, og på kveldstid i høysesongen står det biler i annenhver rekke. Sett den heller fra deg oppe ved hovedveien og gå ned.
Solsenger og hva det koster
Modellen er den samme nesten overalt på denne kysten. Enten leier du et sett med to senger og parasoll for dagen til fast pris, eller så får du bruke dem gratis mot at du kjøper noe fra kafeen bak. Spør hva som gjelder før du legger fra deg tingene, ikke etterpå.
Prisen settes i lira og justeres hver sesong, og med tyrkisk inflasjon er et tall fra i fjor verdiløst. Størrelsesordenen i 2026 er noen få euro for dagen for et sett på de offentlige partiene, altså mindre enn en lunsj for to. Regn med at det har steget siden noen sist fortalte deg hva det var. Sammenligningen med de store anleggene lenger vest står under solsenger, strandklubber og hva det koster.
På plattingene og de åpne bergpartiene er det ofte ingen å betale til i det hele tatt. Da tar du med eget håndkle og finner en flate. Ha småpenger i lira i lommen uansett, for toalett og dusj koster gjerne en liten sum kontant.
Servering og fasiliteter
Strandpromenaden er den store forskjellen fra en vanlig hotellstrand. Den går sammenhengende over lange strekk, med parkanlegg, benker, treningsapparater og gressflekker med skygge. Langs den ligger kafeer og enkle spisesteder på rekke, mange åpne fra frokost til langt på kveld.
Toaletter og dusjer finnes ved de tilrettelagte partiene, men ikke overalt, og standarden varierer. Garderober i norsk forstand skal du ikke regne med. Kommer du fra leiligheten, er det enklest å ha badet på deg under klærne, og ha med eget papir. Matvarebutikkene ligger nær hele veien, så egen kjølebag er fullt mulig og betydelig billigere enn strandbaren.
Fordeler og ulemper
- Klart vann. Ingen sand som virvles opp. Sikten er ofte god nok til snorkling rett fra land.
- Dypt med en gang. Utmerket for deg som vil ta lengder, tungvint for deg som vil vasse.
- Badetrapper. Plattingene gjør det trygt å komme uti uten å balansere på stein.
- Gratis og åpent. Store deler av kysten er offentlig, uten port og inngangspenge.
- Steinen. Vond å gå på, varm midt på dagen, umulig å ligge på uten matte.
- Lite skygge. Promenaden er anlagt, ikke bevokst.
- Vind og bølger. Ettermiddagsvinden gjør oppstigningen fra vannet ubehagelig på de bratte partiene.
- Maneter. De kommer i perioder på sensommeren, som ellers på kysten. Hva du gjør da står under insekter, maneter og andre plager.
- D400 rett bak. Trafikkstøyen når ned til vannkanten på de smaleste partiene.
Når på dagen og året
Morgenen er den beste tiden. Sjøen er speilblank før vinden tar seg opp, steinene er fortsatt kjølige, og promenaden tilhører de fastboende som lufter hunden. Fra rundt elleve til fire er solen for sterk til at det er behagelig uten parasoll, og mot kvelden fylles promenaden igjen, denne gangen av folk som skal spise.
Badesesongen er lang. Sjøen blir behagelig i løpet av mai, holder seg varm gjennom sommeren og er ofte fortsatt god langt ut i oktober. Juli og august er varmest og folksomst, men Mahmutlar merker høysesongen mindre enn bystrendene, fordi mange av dem som ligger her bor her hele året. Fra november til mars bader nesten ingen, mens promenaden fortsatt brukes flittig til turgåing.
Er stranden noe for deg?
Ja, hvis du svømmer og vil ha rent vann rett utenfor døren, hvis du liker å kombinere badet med en tur langs promenaden, eller hvis du bor her over tid og setter pris på at det verken koster inngangspenger eller krever transport.
Nei, hvis du reiser med små barn, hvis du ser for deg håndkle rett på sanden, eller hvis du har vondt for å gå på ujevnt underlag. Da tar du dolmuş tjue minutter vestover til Kleopatra-stranden i Alanya, eller enda lenger til İncekum, der bunnen er sand og vannet holder seg grunt uvanlig langt ut. Forskjellen mellom de to typene kyst er større enn de tjue kilometerne skulle tilsi.