Middelhavet ser snilt ut. Det er varmt, det er klart, og på en formiddag i juli ligger det som et speil. Likevel drukner det mennesker langs tyrkiskekysten hver eneste sommer, og de fleste av dem badet på en strand som så helt trygg ut da de gikk uti.
Denne artikkelen handler om det du bør se etter før du bader: flagget i stangen, mønsteret i bølgene, og hvor langt det er til nærmeste livredder. Ingenting av dette gjør ferien mindre hyggelig. Det tar to minutter.
Flaggene og hva de betyr
Tyrkia bruker det internasjonale flaggsystemet, det samme som Spania, Portugal og Australia. Flaggene henger i en stang ved livredderposten eller ved nedgangen til stranden, og de skiftes gjennom dagen etter hvordan sjøen oppfører seg.
| Flagg | Betydning |
|---|---|
| Grønt | Rolige forhold. Bading er trygt for dem som kan svømme. |
| Gult | Vær forsiktig. Bølger eller strøm som svake svømmere og barn ikke bør ut i. |
| Rødt | Farlige forhold. Ikke gå i vannet. |
| To røde flagg | Stranden er stengt for bading. |
| Lilla | Noe i vannet du bør holde deg unna, oftest maneter. Henger ofte sammen med gult eller rødt. |
| Rødt og gult, delt vannrett | Området er under oppsyn av livredder. Bad mellom disse flaggene. |
| Svart og hvitt, rutet | Sone for brett, kajakk og vannsport. Ikke svøm her. |
Det viktigste forbeholdet: flaggene finnes ikke på hver eneste strand. En tom stang betyr ikke at forholdene er gode, den betyr som regel bare at ingen har ansvar for stranden den dagen. Rødt flagg blir dessuten stående oppe på dager med vind selv om vannet ser rolig ut inne ved land, fordi det er strømmen og ikke bølgehøyden som er problemet.
Blått flagg er noe helt annet
Det blå flagget du ser på mange tyrkiske strender er ikke et sikkerhetsflagg. Det er en internasjonal miljømerking som stiller krav til vannkvalitet, renhold, informasjon og fasiliteter, og Tyrkia er blant landene i verden med flest slike strender.
Merkingen sier altså noe om vannet du svømmer i, ikke om det er bølger den dagen. Den forutsetter riktignok at stranden har livredning i sesongen, noe som er et poeng i seg selv. Mer om ordningen står i artikkelen om bading, vannkvalitet og Blått flagg.
Rip-strømmer: slik kjenner du dem igjen
En rip-strøm oppstår når vann som bølgene har presset inn mot land finner en kanal ut igjen. Resultatet er et bånd av vann som renner utover, ofte raskere enn et menneske kan svømme mot. Dette er den vanligste årsaken til at friske, svømmedyktige voksne havner i trøbbel på åpne sandstrender.
Tegnene du ser etter fra stranden, før du går uti:
- En stripe der bølgene ikke bryter, mens de bryter på begge sider. Et hull i den hvite linjen.
- Vann som ser mørkere ut enn resten, fordi det er dypere der kanalen går.
- Skum, tang, sand eller grums som driver rett utover i stedet for inn mot land.
- En overflate som kruser og virrer der resten av sjøen er jevn.
Paradokset er at strømmen ofte ser ut som det roligste stedet på hele stranden, og at folk derfor velger nettopp den flekken. Faren er størst på lange, åpne sandstrender med bølger inn: Patara og de vidstrakte strendene på Lykiakysten, Konyaaltı når det står vind på, og hele Svartehavskysten, som har det verste ryktet i Tyrkia. I lune bukter med bratt fjell rundt er problemet lite.
Havner du i en strøm
Det som dreper er ikke strømmen, det er panikken og forsøket på å svømme mot den. En rip-strøm trekker deg utover, ikke nedover, og den slipper taket et stykke fra land.
- Slutt å svømme mot land. Du kommer ingen vei og bruker opp kreftene.
- Hold deg flytende og få kontroll på pusten. Ligg på rygg om du må.
- Vink med begge armer og rop. En livredder som ser deg tidlig, kommer tidlig.
- Svøm parallelt med stranden, langs land, til du er ute av båndet. Da bærer bølgene deg innover igjen.
- Er du sliten, la strømmen ta deg til den løser seg opp, og svøm inn på skrå etterpå.
Ser du en annen i vannet: ikke svøm ut alene uten noe som flyter. Kast ut en badering, en kjølebag, et brett, hva som helst, og ring nødnummeret 112, som gjelder for alt i Tyrkia.
Livredning finnes ikke overalt
En livredder heter cankurtaran på tyrkisk, og du finner ham på strender med blått flagg og på mange kommunale strender i høysesongen. Utenfor det er bildet tynnere: hotellstrender har det sjelden, små bukter og villstrender har det aldri, og bemanningen slutter når sesongen gjør det.
Det praktiske rådet følger av dette. Bad der det er andre mennesker, bad når det er dagslys, og la være å ta det lange svømmetaket ut til bøyen alene i mai eller oktober, når stranden er tom. Alkohol og sterk sol hører heller ikke sammen med bading, og kombinasjonen går igjen i altfor mange ulykker. Les også om sol og varme i Tyrkia før du legger en hel dag på sanden.
Maneter, kråkeboller og bunnen under deg
Maneter kommer i perioder, gjerne i varme og vindstille uker på sensommeren, og de kan forsvinne like fort som de kom. Lilla flagg i stangen er varselet. Er de der, er de der langs hele kysten den uken, og det hjelper lite å bytte strand.
Kråkeboller sitter på steinbunn, rundt badeplattformer, molo og bryggekanter. Der bunnen ikke er ren sand, er badesko det enkleste sikkerhetsutstyret du kan pakke. Det samme gjelder glatte svaberg og skarpe kanter.
Hopp aldri på hodet fra brygge, båt eller stein uten å ha sett bunnen selv samme dag. Sandbanker flytter seg gjennom sesongen. Hva du gjør med et manetstikk eller en pigg i foten er et helsespørsmål og ikke et strandspørsmål, og det hører hjemme hos artikkelen om insekter, maneter og andre plager eller hos legen på stedet.
Vind, bølger og tid på døgnet
Kysten er som regel roligst tidlig. På Egeerhavet friskner meltemien på utover formiddagen i juli og august, og ettermiddagen gir krappe bølger og mer strøm på strendene som vender vestover. Middelhavskysten er mildere, men også der snur vinden ofte på ettermiddagen.
Vil du ha stille vann, gå uti mellom sju og ti. Har det blåst friskt i et døgn, tar det tid før strømmen legger seg, selv om vinden har løyet. Mer om strømninger og badeforhold står i artikkelen om bading, strømninger og sikkerhet i vannet.
Barn på stranden
Langgrunt vann er ikke det samme som trygt vann. På de lange sandstrendene kan du gå hundre meter og fortsatt stå, og nettopp derfor kommer barn lenger ut enn foreldrene tror. Legg til bølger som velter en femåring over ende, og en strøm som går langs land.
Avtal hvem som ser på barna, og bytt på med et klarsignal, ikke med en antakelse. Badevest slår badering, som blåser til havs på et blunk. Bli enig om et møtepunkt på stranden, for eksempel en bestemt stang eller kiosk, i tilfelle noen blir borte. Og velg plassen med omhu: en oversikt over hvordan strendene er organisert finner du i artikkelen om solsenger og strandklubber.