Drøyt en time med hurtigbåt fra Yenikapı, og du er på sørsiden av Marmarahavet, i en skogkledd dal med osmanske badehus og varmt kildevann. Det tar kortere tid enn å komme seg gjennom Istanbul i rushtiden. Likevel er Yalova og Termal steder nesten ingen nordmenn har vært, mens istanbulere har brukt dem som helgetur i over hundre år.
Grunnen er enkel. Her er det ingen strand som tåler en katalogside, ingen ruinby og ingen charterflyplass. Det som finnes, er varmt vann, skog og en stemning fra en annen tid. Skal du ha noe å gjøre på en tredje eller fjerde dag i Istanbul, er dette et av de få dagsturmålene som ikke handler om enda flere ruiner.
Over Marmarahavet
Hurtigbåtene går fra Yenikapı i Istanbul til Yalova flere ganger daglig, og overfarten tar rundt en time og et kvarter. Det finnes også avganger fra Pendik på asiatisk side. Skal du ha bil med, tar du bilfergen mellom Eskihisar og Topçular lenger øst, en kort overfart som går hyppig gjennom dagen.
Kjøp billett på forhånd i helgene om sommeren. Båtene fylles opp, og du kan ikke regne med plass i skranken like før avgang. Marmarahavet kan bli kraftig i vinterhalvåret, og avganger blir innstilt når det blåser fra sør. Har du et fly å rekke, ikke legg opp til en marginal båtretur samme dag. Hvordan rutene henger sammen, står i oversikten over ferger og båtruter.
Alternativet er motorvei rundt Marmarahavet over hengebroen, og med bil tar det omtrent like lang tid som båten når trafikken er normal. Båten er likevel den behagelige varianten, og utsikten inn mot Prinsøyene på veien ut er en bonus.
Byen du kommer til
Yalova er en provinsby med rundt hundre tusen innbyggere, en havnepromenade, en park ved sjøen og gater med butikker som ikke er der for deg. Den er grei å gå i og fullstendig uinteressant som severdighet. De fleste går rett fra fergeleiet til minibussene og videre.
Én ting forklarer hvorfor sentrum ser ut som det gjør. Jordskjelvet i Marmara-området i 1999 rammet Yalova hardt, og store deler av bebyggelsen du ser i dag er reist etter det. Det er en påminnelse om noe som gjelder hele denne regionen, og som er beskrevet nærmere under jordskjelv i Tyrkia.
Distriktet lever ellers i stor grad av planteskoler. Kjører du ut av byen i nesten hvilken som helst retning, passerer du felt etter felt med prydbusker, roser og trær i potter, og en betydelig del av det som plantes i tyrkiske parker og hager kommer herfra.
Huset som ble flyttet for et tres skyld
Noen kilometer øst for sentrum ligger det som lokalt kalles Yürüyen Köşk, det gående huset, og historien bak er verdt turen alene. Bygningen er et tømmerhus på en eiendom Atatürk brukte. Da en gren av et stort platantre kom i veien for taket, skal forslaget ha vært å kappe grenen. I stedet ble hele huset løftet opp på skinner og flyttet noen meter, slik at treet fikk stå.
Det skjedde rundt 1930. Huset står der fortsatt, med treet inntil seg, og er innredet som lite museum. Det tar en halvtime, og det sier ganske mye om mannen og om perioden. Bakgrunnen står i artikkelen om Atatürk og republikken.
Termal
Selve grunnen til å dra hit ligger rundt tolv kilometer sørvest for Yalova, oppe i en trang, skogkledd dal. Termal er ikke en by. Det er et kuranlegg med noen hoteller rundt, i en park med platantrær, bekk og gamle steintrapper.
Kildene har vært i bruk siden romersk og bysantinsk tid. Osmanene bygget videre på det de fant, og på slutten av 1800-tallet ble anlegget pusset opp under sultan Abdülhamid. Etter republikkens opprettelse tok Atatürk stedet i bruk og lot det utvide, og han hadde eget hus her også, i dag et museum i parken.
Badene har navn som forteller hvem de var for. Sultan Banyo er det minste og mest forseggjorte, med private kabinetter. Valide Banyo var kvinnenes bad. Kurşunlu Banyo er det største, med kuppel, basseng inne og et utendørsbasseng i hagen. Prisen for en times privat rom er lav etter norske forhold, og du kan gå inn på dagen uten å bo på stedet.
Reglene er de vanlige i et tyrkisk termalbad: dusj før du går uti, badetøy i fellesbasseng, et kvarter til tjue minutter av gangen og deretter en pause. Vannet er varmt og mineralrikt, og du blir sløv fortere enn du tror. Sølvsmykker blir svarte. Hva et kaplıca faktisk er, og hvordan det skiller seg fra hamam og hotellspa, står i oversikten over termalbad og kurbyer. Skal du derimot i et tradisjonelt bad med skrubbing og såpeskum, gjelder helt andre kjøreregler, og de står under hamam-etikette.
Hvorfor tyrkerne drar hit og nordmenn ikke
For en istanbuler er Termal en helg uten fly: du er framme på formiddagen, bader, spiser, sover i skogen og er hjemme søndag kveld. Høysesongen er vinteren, når varmt vann ute i kaldt vær er hele poenget, og da bør rom bestilles på forhånd. Om sommeren står de samme anleggene halvtomme, og prisene faller.
For en nordmann på ferie i Tyrkia er regnestykket et annet. Stedet konkurrerer ikke med en badeferie. Strendene i Yalova-området er beskjedne og vannet i Marmarahavet er ikke noe å reise etter. Det er heller ingen severdigheter av den typen som fyller en reiseplan.
Der Yalova faktisk gir mening, er som avbrekk fra Istanbul, som stopp på vei sørover mot Bursa, eller for deg som er interessert i denne badetradisjonen for dens egen skyld. Andre dagsturer fra byen står i oversikten over dagsturer fra Istanbul.
Rundt Yalova
Kysten vestover fra byen er sommerhusland for folk fra Istanbul. Çınarcık er det største av disse stedene, med en promenade, restauranter langs sjøen og badeplasser som er greie nok en varm dag, men ikke mer. Lenger vest ligger Armutlu, som også har termalvann og egne kuranlegg.
Innover i landet stiger terrenget raskt. Over Termal og Çınarcık ligger skogkledde åser med fossefall og setervoller som brukes som utfartsmål av lokalbefolkningen, og der er det flere grader kjøligere enn nede ved sjøen midt på sommeren. Du trenger bil, og veiene er smale.
Videre sørover åpner Yalova to porter du bør kjenne til:
- Bursa ligger rundt en time unna med bil. Osmanenes første hovedstad, med moskeer, marked og de historiske badene i Çekirge, og skianlegget på Uludağ rett over byen.
- İznik ligger omtrent like langt unna i den andre retningen, med bymuren, kirkeruinen i innsjøen og keramikktradisjonen som kledde det osmanske Istanbul.
Begge er langt mer interessante enn Yalova selv, og begge er lettere å nå herfra enn fra Istanbul. Kombinasjonen båt til Yalova, bad i Termal, natt i Bursa og videre til İznik er en av de bedre kortrundene i Marmara-regionen.
Praktisk
Minibusser går fra havneområdet i Yalova opp til Termal gjennom dagen, og turen tar rundt tjue minutter. Taxi er et rimelig alternativ hvis dere er flere. Bussterminalen i byen har avganger mot Bursa, İznik og videre sørover.
Ta med badetøy, håndkle og badesko. Håndkle lånes ut på hotellene, men ikke alltid i de enkleste badene. Kontanter i lira er greit å ha, selv om kort fungerer de fleste steder.
Beste tid å komme er fra oktober til april, når kombinasjonen kaldt vær og varmt vann gir mening, og når skogen i dalen er på sitt fineste i regn og tåke. Juli og august er den svakeste tiden å reise hit på: da er det varmt, anleggene er stille, og du får mer igjen for de samme dagene et annet sted i landet.