Kaputaş er en sprekk i fjellet med en stripe strand i bunnen, og den ligger rett ved kystveien mellom Kalkan og Kaş. Du ser hele bukta ovenfra før du bestemmer deg, og det er en del av opplevelsen. Så begynner trappen. Rundt 187 trinn ned, og de samme opp igjen når det er varmest på dagen. Det er ingen vei utenom, og det er den ene tingen du bør vite før du kjører hit.
Trappen er hele inngangsbilletten
Stranden ligger i bunnen av en kløft som skjærer ned i fjellsiden, og det finnes ingen bilvei ned. Trinnene er brede og i god stand, men de er mange og de er bratte. Ned går fort. Opp tar tid, og de fleste stopper minst én gang.
Har du dårlige knær, hjerteproblemer, en baby i vogn eller en bestemor som går sakte, er dette feil strand. Det er blitt bygget en heis i fjellsiden, men den har vært ute av drift i lange perioder, og du bør ikke planlegge dagen ut fra at den går. Regn med trappen, så blir du ikke skuffet.
Ta med det du trenger ned i én bæretur. Du orker ikke hente noe du glemte i bilen.
Slik kommer du deg dit
Kaputaş ligger på kystveien D400, omtrent sju kilometer øst for Kalkan og drøyt tjue kilometer vest for Kaş. Fra begge byene er det en kort kjøretur på en vakker, men svingete strekning der veien henger i fjellsiden over sjøen.
Parkeringen er det svake punktet. Plassene ligger langs selve hovedveien, de er få, og i juli og august står bilene tett i begge retninger. Å rygge ut i en 90-sone med bussene på vei rundt svingen er ikke behagelig. Kommer du før klokken ti eller etter fire, er problemet mindre. Er du ukjent med kjørekulturen, les artikkelen om trafikkregler og kjøring i Tyrkia først.
Uten bil er dolmuşen mellom Kalkan og Kaş den enkleste løsningen. Den stopper oppe ved trappen hvis du sier ifra, og du vinker den inn igjen på vei tilbake. Sjekk når siste avgang går, for du vil ikke stå der i solnedgangen. Hvordan det fungerer i praksis står i guiden til dolmuş og lokalbuss. En del båtturer fra begge byene stopper også utenfor bukta, men da bader du fra båten og går ikke i land.
Hvorfor vannet er så turkis, og så kaldt
Fargen kommer av lys grus på bunnen og av ferskvann som siger ut fra kløften bak stranden. Det er samme forklaring som gir den kalde overraskelsen: i partier blander iskaldt kildevann seg med sjøen, og temperaturen kan svinge merkbart på få meter. Flere synes vannet her er tydelig kjøligere enn på strendene rundt, særlig tidlig i sesongen.
Bunnen skråner raskt. Etter noen skritt er du på dypt vann, og det er ingen langgrunn sone der små barn kan stå. Til gjengjeld er sikten god, og du ser rett ned på steinene under deg.
Grus, ikke sand
Underlaget er grov, lys grus og små rullestein, ikke den fine sanden på bildene som er tatt fra veien ovenfor. Det er ubehagelig å gå på barbeint og ubehagelig å ligge på uten madrass. Badesko og et liggeunderlag løser begge deler.
Selve stranden er liten. Den er noen få titalls meter bred, og i høysesongen ligger folk tett. Kommer du klokken tolv i august, får du en plass, men ikke en du hadde valgt. Antallet solsenger og parasoller til leie er begrenset, og de går tidlig.
Kløften bak stranden ser ut som en invitasjon til å gå innover. Den er det ikke. Terrenget blir raskt bratt og blokkert av store steinblokker, og etter kraftig regn kan det komme vann gjennom den. Bli på stranden.
Det beste bildet tar du ikke nede ved vannet, men fra broen og fortauet oppe ved veien, der hele bukta ligger under deg. Står du der, stå godt inn mot rekkverket. Trafikken passerer tett, og biler som bremser brått for utsikten er den vanligste årsaken til trøbbel på dette strekket.
Skygge, mat og fasiliteter
Det er praktisk talt ingen naturlig skygge midt på dagen. Kløfteveggene står høyt på begge sider, og sent på ettermiddagen legger den vestlige veggen etter hvert skygge over deler av stranden. Da blir det behagelig, men da er også vannet på vei ut av sola.
Fasilitetene er enkle: en kiosk med drikke og noe å bite i, toaletter og en dusj. Ingen restaurant, ingen strandbar med servering til solsengen. Ta med vann, og ta med kontanter i tilfelle kortterminalen streiker. Om du vil spise skikkelig, gjør du det i Kalkan eller Kaş etterpå.
Bølger og sikkerhet
Bukta er åpen mot sør, og på dager med pålandsvind slår sjøen inn mellom klippeveggene og blir stående og skvulpe. Det ser mindre farlig ut enn det er, fordi bølgene brytes brått mot den bratte grusbanken. Er sjøen urolig, blir stranden av og til stengt, og da er røde flagg ikke en anbefaling.
Det er ingen fast badevakt året rundt, og bunnen faller for bratt til at du bør la barn bade uten en voksen tett på. Les gjerne om bading, strømninger og sikkerhet i vannet før du reiser.
Når du bør komme, og hva du kombinerer den med
Tidlig morgen er stranden på sitt beste. Sola står da rett inn i bukta, vannet er blankt, og trappen er tom. Fra rundt elleve begynner turbussene og dagsturbåtene å komme. Mai, juni og september gir samme farge med langt færre folk enn i høysesongen.
Kaputaş er en time, ikke en hel dag. De fleste legger den inn på en kjøretur langs kysten, gjerne sammen med den lange sanden i Patara vestover eller en båttur ut til de blå grottene like ved. Vil du ha en strand du kan bli liggende på til solnedgang, er lagunen i Ölüdeniz et bedre valg. Kaputaş er stedet du kommer for fargen, bader en halvtime i iskaldt vann og går opp igjen.