Det første du bør vite om Kalkan er at byen nesten ikke har strand. Den ene offentlige stripen nede ved havna er kort, steinete og full innen ti om morgenen. Alt det andre folk kaller «stranden i Kalkan» er egentlig trebrygger og betongdekk bygget ut fra klippene rundt bukta, med stiger rett ned i dypt vann.
Det høres ut som en mangel. For mange blir det motsatt: du bader i klart, dypt vann uten grums, du har bord og servering to meter unna, og du slipper å riste sand ut av alt. Men det koster, og det passer ikke for alle.
Bunn og vann
Bukta i Kalkan er dyp helt inn mot land. Fjellet stuper ned i sjøen, og det finnes ingen langgrunn sone. Fra plattformene går du ned en stige eller noen trinn, og så er du på svømmedypt vann med en gang. Sikten er god, vannet holder seg klart også når det blåser, og det er derfor snorkling langs klippene fungerer bedre her enn på sandstrendene lenger øst.
Den lille offentlige stranden ved havna er grov grus og småstein, og bunnen der er slak de første meterne. Den er praktisk hvis du vil vade uti, men den er liten, og på ettermiddagen ligger folk tett.
Det er få bølger inne i bukta de fleste dager. Til gjengjeld finnes det ingen bunn å sette føttene på hvis du blir sliten, og det er den reelle risikoen her. Svømmer du dårlig, hold deg nær stigen og ikke la barn bade fra en plattform uten vest og voksen ved siden av. Hva du ellers bør se etter, står i artikkelen om bading og strømninger i sjøen.
Slik kommer du deg dit
Kalkan ligger på kystveien D400 mellom Fethiye og Kaş. Nærmeste flyplass er Dalaman, og det er et par timers kjøring gjennom fjellandskap. Antalya er vesentlig lenger unna.
Selve byen er bygget i en bratt skråning, og det merker du fra første dag. Ned til havna går det fort. Opp igjen med badeutstyr i middagsvarmen er en annen sak, og mange tar taxi den ene veien. Gatene er delvis brolagte trapper, og de er ikke egnet for barnevogn eller rullestol.
Til plattformene og klubbene rundt bukta er det tre måter:
- Vanntaxi fra havna. Små båter går i skytteltrafikk ut til badestedene rundt bukta i sesongen. Ofte er turen inkludert hvis du bruker penger der ute, ellers betaler du en liten sum hver vei.
- Til fots eller med bil til de stedene som ligger langs veien vestover mot nabobukta. Vei finnes, men de siste hundre meterne er som regel bratte trapper.
- Dolmuş langs D400 hvis du skal lenger, mot Kaş eller Patara. Slik det fungerer står under dolmuş og lokalbuss.
Solsenger og hva det koster
Dette er kjernen i hvordan Kalkan fungerer. Plattformene drives kommersielt, og du betaler for å være der. Modellene varierer, men går som regel slik:
- Inngang eller dagspris per person, som gir deg solseng, parasoll og tilgang til vannet.
- Minsteforbruk. Sengen er gratis så lenge du kjøper mat og drikke for et visst beløp. Det beløpet nås fort med lunsj og et par kalde.
- Førsterad koster mer enn radene bak, og de beste plassene er tatt tidlig.
Nivået i Kalkan ligger over det du betaler på vanlige hotellstrender lenger øst, og drikkeprisene ligger på det høyeste du finner på kysten. Spør hva som gjelder før du legger deg ned, ikke etterpå. De ulike prismodellene og hvordan du sier fra at du bare vil bade, står i oversikten over solsenger, strandklubber og hva det koster.
Bor du i villa med basseng, som mange gjør i Kalkan, bruker du gjerne sjøen et par ganger i uken i stedet for hver dag. Det gjør at regningen føles mindre.
Servering og fasiliteter
Plattformene har restaurant eller bar, toaletter, dusj og som regel garderobe. Maten er enkel og prisene deretter, men du slipper å pakke sammen for å spise. Skygge er det som regel nok av, siden parasoller og seilduk hører til konseptet.
Den offentlige stranden ved havna har enklere fasiliteter, noen senger til leie og kiosker i nærheten. Byen selv har det du trenger av butikker, apotek og minibank, og restaurantene på takterrassene i gamlebyen er det Kalkan er kjent for etter mørkets frembrudd.
Vil du ha sand, må du reise. Vestover ligger Patara, en av landets lengste sandstrender, med klitter, ruiner i bakkant og fredning på grunn av skilpaddene. Det er en dagstur, ikke en formiddag. Østover ligger Kaputaş med sin trapp ned i kløften, og mellom byene finnes en rekke små bukter langs kysten mot Kaş som du enten kjører eller seiler til.
Fordeler og ulemper
- Rent, dypt og klart vann uten oppvirvlet sand.
- Servering ved sengen og skygge som en del av pakken.
- Fine bukter i nærheten for den som har bil eller tar båt.
- Ingen ordentlig strand. Barn kan ikke grave, og du kan ikke vasse.
- Prisnivået. Blant de høyeste på kysten, både på plattform og i bar.
- Bakkene. Byen er bratt, og det gjelder hver eneste dag.
- Dårlig egnet for rullestol, barnevogn og dårlige knær.
Når på dagen og året
Formiddagen er den rolige tiden på plattformene, og da får du velge plass. Fra tolv til tre er det fullt og varmt, og fra fire tømmes det gradvis. Solen forsvinner bak fjellet på vestsiden av bukta tidligere på ettermiddagen enn folk regner med, så vil du ha sol til langt på kveld, velger du et sted som ligger riktig vei.
Sesongen er lang: mai til oktober fungerer, og sjøen er varmest i august og september. Juli og august er svært varme, og Kalkan er da fullbooket. Mai og oktober gir kjøligere luft, roligere bord og lavere priser, men da har noen av plattformene stengt eller redusert drift. Om vinteren er byen for det meste lukket ned.
Er stranden noe for deg
Kalkan passer for deg som svømmer godt, som liker å bade rett ut i dypet, og som setter pris på god mat og utsikt mer enn på sand mellom tærne. Par, venner og voksne reisefølger trives her.
Har du småbarn som skal ha bøtte og spade, eller går du dårlig i trapper, er dette feil by. Da er kysten øst og vest for byen bedre, og du bør heller legge ferien til et sted med ekte strand og bruke Kalkan som utflukt.