Du lander på en rullebane som er klemt inn mellom fjellsiden og havet, går gjennom en terminal du krysser på et minutt, og sitter i transferbussen vestover mot Alanya før du har rukket å se deg om. De fleste nordmenn som har vært innom Gazipaşa, har aldri sett byen flyplassen er oppkalt etter. Den ligger noen kilometer unna, bak drivhusene og bananmarkene, og den er ikke bygget for turister i det hele tatt.
Det er derfor stedet er verdt å kjenne til. Gazipaşa er den rolige enden av Alanyakysten: en jordbruksby med et ærlig sentrum, lange strender uten solsengerader, og restene av en antikk havneby der en romersk keiser døde. Prisnivået ligger under Alanya. Det gjør tilbudet også.
Flyplassen som kutter halvannen time
Gazipaşa-Alanya lufthavn har koden GZP og ligger drøyt 40 kilometer øst for Alanya sentrum. Kjøreturen inn til byen tar rundt tre kvarter. Til sammenligning bruker en transferbuss fra Antalya to til to og en halv time på den samme jobben, med hotellstopp underveis. Lander du i Gazipaşa på en morgenavgang, er du på hotellrommet før lunsj.
Haken er tilbudet. Flyplassen er liten, rutene er sesongbetonte, og hvilke selskaper som flyr hit fra Norden varierer fra år til år. Et charterprogram som hadde Gazipaşa i fjor, kan ha droppet den i år. Sjekk derfor hvilken flyplass billetten faktisk går til før du bestiller transfer, og les gjennomgangen av veien fra Antalya lufthavn til Alanya hvis du ender opp på den store. Hvordan de to henger sammen med resten av landet, står i oversikten over flyplassene i Tyrkia.
Terminalen har det nødvendige og ikke stort mer: ett bagasjebånd, et par kiosker, minibank og en håndfull utleieskranker. Skal du ha bil herfra, bestill på forhånd. Utvalget på stedet er tynt, særlig utenom høysesongen. Forskjellen mellom hotellbuss, privat bil og taxi er gjennomgått under transfer fra flyplassen.
Selve byen
Sentrum ligger noen kilometer inne i landet, ikke nede ved sjøen. Det er en helt vanlig tyrkisk småby: to hovedgater, banker, sykehus, tehus med plaststoler på fortauet og en ukentlig markedsdag som fyller kvartalene rundt torget. Menyene er på tyrkisk. Prisene er de lokale. Du kommer ikke til å høre norsk.
Ned mot havet ligger İskele, havneområdet, med en liten fiskerihavn, noen fiskerestauranter og en promenade som er kort etter kystens målestokk. Her sitter familier fra byen om kvelden med te og solsikkefrø. Det er hyggelig, og det er alt. Leter du etter barer, klubber og en handlegate med merkekopier, må du til Alanya.
Bananene og drivhusene
Taurusfjellene faller så bratt mot havet her at kyststripen får sitt eget klima, mildere om vinteren enn slettene lenger vest. Det er derfor Gazipaşa er dekket av plast. Bananer er den store avlingen, sammen med avokado, sitrus og tidlige grønnsaker, og du ser drivhusene ligge som et lappeteppe i åssidene fra veien.
Langs D400 står bodene med lokale bananer. De er kortere, tykkere og søtere enn de importerte, og et kilo koster nesten ingenting. Tyngdepunktet for denne dyrkingen ligger et par timer lenger øst, i Anamur, men Gazipaşa er den vestlige enden av det samme beltet.
Antikken i kommunen
Selinus, og keiseren som døde her
Byen het Selinus i antikken og lå på og rundt en klippe ved elveutløpet vest for dagens sentrum. Det er en beskjeden ruinby etter tyrkiske forhold: rester av murer, en nekropol i fjellsiden og et badeanlegg nede ved elven.
Det som gjør stedet interessant, er én hendelse. Keiser Trajan døde i Selinus i år 117, på vei hjem fra felttoget i øst, og byen bar en tid navnet Traianopolis til minne om ham. Nede ved elven står en kraftig murbygning i to etasjer som lokalt kalles Şekerhane Köşkü, og som lenge har vært knyttet til Trajan som gravmonument. Fagfolk er ikke enige om hva den egentlig var. Det finnes ingen billettluke, ingen guide og ingen kiosk. Du parkerer i veikanten og går inn.
Iotape og Antiochia ad Cragum
Kommunen strekker seg langt i begge retninger langs kysten, og to av de finere ruinstedene på denne delen av Middelhavet ligger innenfor grensene.
- Iotape ligger vest for byen, rett ved D400 på strekningen mot Alanya. En liten antikk havneby med rester på begge sider av veien og en badebukt nedenfor. Du stopper, går rundt i en halvtime og bader etterpå.
- Antiochia ad Cragum ligger øst for byen, oppe i åssiden over kysten. Her er det gravd fram et stort romersk mosaikkgulv, sammen med badeanlegg, en søylegate og en kirke. Utgravingene har pågått i etapper i mange år, så hva som er tildekket og hva som er synlig, varierer fra sesong til sesong.
Begge krever bil. Det går ingen organiserte utflukter hit fra hotellene, og det er nettopp derfor du sannsynligvis er alene på stedet. Les først om leiebil i Tyrkia, for kystveien østover svinger seg rundt nes etter nes og krever at du følger med.
Strendene, og fjellet rett bak
Stranden nedenfor byen er lang og bred, med grov sand og innslag av småstein. Det er få solsengerader, få strandbarer og lite vannsport. Enkelte partier har kommunale fasiliteter med dusj og kiosk, andre har ingenting i det hele tatt.
To ting bør du vite på forhånd. Bunnen skråner brattere enn på sandstrendene vest for Alanya, og sjøen blir krapp når ettermiddagsvinden tar seg opp. Skygge finnes så å si ikke, så en hel dag på stranden krever at du tar med parasoll. Vil du ha langgrunt vann og alt tilbudet på plass, ligger det i hotellbeltet vest for Alanya i stedet.
Sesongen er lang. Vannet holder seg badbart fra mai til godt ut i oktober, og vinteren er mild nok til at bananene står ute. Til gjengjeld er juli og august brutalt varme på en strand uten skygge, og de få spisestedene nede ved havnen stenger tidlig utenfor sesongen.
Opp i fjellandsbyene
Bak drivhusene stiger terrenget raskt. Smale veier går opp til fjellandsbyene innenfor, gjennom furuskog og forbi geiteflokker i veibanen, og temperaturen faller merkbart for hver hundre høydemeter. Her oppe finnes det ørretsteder ved bekkene og utsikt tilbake over hele kyststripen. Veiene er asfaltert et stykke og deretter ikke, og møtende lastebiler fra steinbruddene kutter innersvingen. Kjør rolig, og snu i god tid hvis underlaget blir dårligere enn bilen tåler.
Hvorfor det er billigere
En middag på en lokanta i sentrum koster en brøkdel av det samme måltidet i havnestrøket i Alanya. Det samme gjelder frisør, taxi og dagligvarer. Forklaringen er enkel: prisene er satt for folk som bor her, ikke for folk som er på ferie i to uker.
Det gjelder også bolig. Gazipaşa er blitt et alternativ for utlendinger som synes Mahmutlar er blitt for tett bygget og for dyrt, og leilighetsprosjektene har begynt å komme også her. Nivået ligger fortsatt godt under bydelene rundt Alanya, men forskjellen krymper for hvert år. Hva du bør se etter, står i artikkelen om boligpriser i Tyrkia.
Kom deg rundt
Dolmuş går langs D400 mellom Gazipaşa og Alanya gjennom dagen, og turen tar rundt en time med stopp underveis. Avgangene blir glissne på kvelden og utenfor sesongen, så finn ut når den siste går før du planlegger en kveld i byen. Slik fungerer dolmuş og lokalbuss ellers på kysten.
Uten bil er du i praksis bundet til den ene veien langs sjøen. Skal du opp i fjellandsbyene bak byen, ut til ruinene eller ned til de tommeste strendene, må du enten kjøre selv eller avtale med en taxi for hele dagen og bli enig om prisen før dere setter i gang.
Passer det for deg?
Ja, hvis du har bil, tåler at det ikke skjer så mye, og setter pris på en tyrkisk småby som ikke har innrettet seg etter deg. Ja, hvis du skal videre østover mot Anamur og Mersin og trenger et naturlig stopp underveis. Og ja, hvis billetten din tilfeldigvis går til GZP og du vurderer å bli et par netter før du drar videre vestover.
Nei, hvis du er ute etter en badeferie med tilbud rundt deg. Hotellutvalget er lite, all inclusive er nesten fraværende, og strandlivet er nakent sammenlignet med kysten på andre siden av Alanya. Da bruker du flyplassen for det den er verdt, og kjører de tre kvarterne inn til byen og attraksjonene der.