Beldibi og Göynük er de to første hotellområdene du kommer til når du svinger sørover fra Antalya, og de er begge merket «Kemer» i katalogen. Det stemmer på papiret, for de hører til samme kommune. I praksis bor du 20 til 30 kilometer nord for Kemer sentrum, og du er nærmere gamlebyen i Antalya enn gågaten i den byen hotellet ditt er oppkalt etter.
Det er den viktigste opplysningen i denne artikkelen, og den avgjør hva slags ferie du får. Regner du med å gå ut porten og inn i en by, blir du skuffet. Regner du med fjell som stuper i havet, klart vann og kort vei til Antalya, får du akkurat det.
Slik ligger de
Rett sør for Antalya tar flatlandet slutt. Veien D400 klemmes inn mellom Beydağları og sjøen og følger kysten i svinger hele veien til Kemer. Beldibi er den første klyngen du kommer til, Göynük den neste, og deretter kommer Kemer selv.
Fra Antalya lufthavn er det rundt en times kjøring til Beldibi og litt mer til Göynük, avhengig av hvor mye du blir sittende i bytrafikken på veien gjennom Antalya. Det er kort etter tyrkiske forhold, og det er en av de reelle fordelene ved å bo her: du er på rommet mens de som skal til Kemer og landsbyene sørover fortsatt sitter i bussen. Praktisk informasjon om ankomsten finner du hos Flyplassguiden.
Inn til Kemer sentrum tar dolmuş fra Beldibi rundt en halvtime, fra Göynük betydelig mindre. Nordover til Antalya går de like ofte, og turen tar tre kvarter til en time til bussterminalen eller sentrum. Minibussene kjører langs D400 gjennom hele dagen i sesongen, og du vinker dem inn fra veikanten. Slik fungerer dolmuş og lokalbuss.
Beldibi
Beldibi er hoteller på rekke, presset inn mellom veien og sjøen. Flere av anleggene har fjellsiden rett bak seg og strandkanten rett foran, og det er ikke plass til stort annet. Det finnes en bakgate med supermarkeder, et par restauranter, apotek og noen butikker, men det er ikke et sentrum. Det er en servicestripe.
Til gjengjeld er dette den korteste transferen på hele strekningen, og den beste utgangsposisjonen for å bruke Antalya som byen din. Kaleiçi med de smale gatene og gamlehavnen ligger en dolmuştur unna, og du kan reise inn på ettermiddagen, spise middag i gamlebyen og komme tilbake samme kveld. Det får du ikke til fra Tekirova.
I fjellsiden ovenfor veien ligger en klippehule der det er funnet noen av de eldste bergbildene i Anatolia, kjent blant arkeologer siden midten av 1900-tallet. Den er ikke tilrettelagt som severdighet, den er sikret, og du bør ikke regne med å komme inn. Det er likevel verdt å vite at kysten din har vært i bruk vesentlig lenger enn hotellene tilsier.
Göynük
Göynük ligner mer på en landsby. Bebyggelsen strekker seg et stykke innover fra kysten, det finnes et gateløp med lokantaer, bakerier, frisører og en ukentlig markedsdag, og du kan gå deg en tur uten å ende i veikanten på D400. Prisene i disse gatene ligger under det du betaler nede ved hotellene.
Det som gjør Göynük kjent, er kløften bak landsbyen. Göynük-canyonen ligger et stykke innover langs elven, i gangavstand fra deler av bebyggelsen og en kort taxitur fra resten. Du betaler inngang, går på tilrettelagt gangvei mellom loddrette vegger, og vannet er isgrønt og kaldt hele sommeren. Skal du lenger inn, gjennom de trange partiene, kreves guide, våtdrakt og hjelm. Ta med badetøy og noe å ha på føttene i vann.
Elven kommer ut i sjøen ved landsbyen, og der ligger et grøntområde med piknikbord som lokale familier bruker i helgene. Det er en grei plan B på en dag da du har fått nok av solsengen.
Strendene er av rullestein
Dette er stedet å si det tydelig: strendene her består av rullestein og grov grus, ikke sand. Steinene er runde og glatte, størrelsen varierer fra ert til knyttneve, og de blir brennhete midt på dagen. Badesko er ikke et tips, det er utstyr. Ta også med en matte med litt tykkelse, for et tynt håndkle hjelper svært lite mot stein.
Bunnen skråner raskt, og de første meterne kan være ujevne. Til gjengjeld er vannet nesten glassklart, siden ingenting virvles opp, og snorkling er langt bedre her enn på sandstrendene østover. Enkelte hoteller har fylt på sand på sitt eget avsnitt eller lagt ut plattinger og trapper ned i vannet, og det er verdt å sjekke bildene før du booker hvis du reiser med små barn.
Vinden står ofte på fra sørvest utover ettermiddagen. Da blir bølgene krappe langs de åpne partiene, og rullesteinen gjør det ubehagelig å komme opp. Følg flaggene. Hvordan strendene i selve Kemer og lenger sør i Çamyuva og Tekirova skiller seg fra dette, står beskrevet for seg.
Fjellet begynner der hotellet slutter
Hele området ligger innenfor Beydağları kystnasjonalpark, og terrenget bak veien stiger til godt over 2000 meter. Det gir tre ting du ikke får andre steder på charterkysten.
- Turer rett fra døren. Fra Göynük går det stier innover og oppover mot Gedelme, og du kan gå en dagsetappe uten å organisere noe som helst. Den østlige enden av den lykiske vandreruten ligger like sør for dere.
- Temperaturfall. Kjører du en halvtime innover i fjellene, faller temperaturen merkbart. Det er en reell utvei i august.
- Utsikt. Taubanen opp på Tahtalı ligger sørover forbi Kemer, og fra toppen ser du hele kysten når skyene tillater det.
Mat, uteliv og hvem du møter
De aller fleste som bor her, spiser på hotellet. Nesten alt selges som all inclusive, og utvalget utenfor porten er begrenset nok til at det er en fornuftig ordning. Vil du spise ute, er sjansene best i gateløpet i Göynük eller på en av ørretrestaurantene innover i dalene, der du sitter på plattinger over rennende vann.
Uteliv i betydningen barer og klubber finnes praktisk talt ikke. Det er hotellbarer, animasjonsprogram og en og annen livemusikk. Skal du ut, tar du dolmuş til Kemer marina eller taxi til Antalya, og da bør returen være avklart før du drar.
Før du bestiller, sjekk to ting i kartet og ikke i hotellbeskrivelsen. Det ene er hvilken side av D400 anlegget ligger på, for veien går tett på sjøen her, og et hotell på oversiden betyr undergang eller shuttle hver gang du skal bade. Det andre er hvor langt du faktisk er fra Kemer sentrum. Forskjellen mellom Beldibi og Göynük er en halvtimes dolmuş, og den merkes hver eneste dag.
Kemer-kysten har lenge vært et av de mest russiskorienterte områdene i Tyrkia, og det merkes på skilt, menyer og underholdning også i Beldibi og Göynük. Det er ikke noe problem, men det overrasker nordmenn som venter seg nordisk eller britisk preg slik det er i Alanya og Side.
Hvem passer det for?
For deg som vil ha kort transfer, klart vann til snorkling, fjell rett bak hotellet og muligheten til å ta bussen inn til en ordentlig by på en ettermiddag. For par og voksne som er fornøyde med anlegget sitt og bruker omgivelsene som utsikt.
Ikke for deg som har barn som skal vasse ut i langgrunt vann, og ikke for deg som vil ha en gate å rusle i etter middag. Da er du bedre tjent med sandstrendene øst for Antalya. Og skal du først bo i Kemer-området, men vil ha marina, gågate og litt liv rundt deg, bor du i Kemer selv. Avveiningen mot kysten videre sørover er tatt i sammenligningen Kemer eller Kaş.