Hotellet ditt heter noe med Side, eller noe med Alanya. Nålen på kartet står omtrent midt mellom dem, med rundt 45 kilometer til hver kant, i et hotellbelte som ikke har noe eget navn i katalogen. Stedet heter Okurcalar, eller Kızılot, eller Kızılağaç, avhengig av hvilken side av en usynlig kommunegrense anlegget ditt tilfeldigvis ligger på.
Dette er en av de mest solgte kyststrekningene i Tyrkia til norske charterreisende, og en av de minst omtalte. Det er ikke tilfeldig. Her er hotellet stedet, og alt annet er noe du må ta buss for å komme til.
Hvor du faktisk er
Kysten mellom Manavgat og Alanya er en nesten sammenhengende rekke av feriesteder langs riksvei D400. Vestfra og østover kommer Çolaklı, Gündoğdu, Kızılot, Kızılağaç, Okurcalar, Türkler og deretter Avsallar. Kızılot hører til Manavgat kommune og Okurcalar til Alanya kommune, og det er hele forskjellen mellom dem. Bebyggelsen, hotellene og strandlinjen er den samme.
Alle stedene er bygget etter samme oppskrift. Store hotellanlegg ligger på sjøsiden av veien, et lite sentrum med butikker og spisesteder ligger på innsiden, og bak det igjen begynner drivhusene og appelsinlundene. Selve landsbyene var småbruk for femti år siden. Det som finnes i dag, er reist for turismen.
Fra Antalya lufthavn er det rundt hundre kilometer østover, og en transferbuss med hotellstopp underveis bruker gjerne halvannen til to og en halv time. Du passerer Side-avkjøringen omtrent halvveis. Ligger hotellet ditt helt øst i beltet, sitter du lengst.
Utenfor hotellporten
La oss ta det ærlige først. Du kan gå hovedgaten i Okurcalar fram og tilbake på en halvtime, og da har du sett den. Det finnes ingen gamleby, ingen havn å sitte ved, ingen strandpromenade å gå på om kvelden og ingen severdighet du kommer til fots.
Det som finnes, er dette: supermarkeder fra de vanlige kjedene, apotek, minibanker, et par gullsmeder, butikker med badetøy, lær og merkekopier, en håndfull restauranter med bilder på menyen og en vert som roper etter deg fra fortauet. Moskeen ligger midt i det hele. Ved Okurcalar ligger det også et vannland av den store typen, som er hovedgrunnen til at hoteller lenger unna kjører shuttlebusser hit. Hva du får for pengene der, står i oversikten over vannland og badeland i Tyrkia.
Restaurantene utenfor hotellet er turistrettet, og standarden varierer mer enn prisen. Regelen er den samme som ellers på kysten: gå ett kvartal bort fra hovedgaten, se etter et sted der lokale familier spiser, og velg lokantaen med gryteretter i disken framfor stedet med engelsk skilt og laminert meny.
Hvem du møter, avhenger av hvilket anlegg du bor på. Denne strekningen selges i flere markeder samtidig, og et hotell kan ha tysk, russisk, polsk eller nordisk overvekt fra uke til uke. Det merkes på underholdningsprogrammet, på hvilket språk beskjedene kommer på først, og på hva kjøkkenet legger vekt på i buffeen. Spør reiseselskapet hvis det betyr noe for deg.
Strendene
Strandlinjen er lang, rett og åpen mot sør. Underlaget er grovkornet sand blandet med fin grus, mørkere enn sanden ved Side, og det varmes godt opp midt på dagen. Enkelte partier har småstein i vannkanten, og bunnen skråner brattere noen steder enn andre. Badesko er en god idé, særlig for barn.
Hotellene har hvert sitt strandavsnitt med solsengerader og skilt. Utenfor dem finnes offentlige partier der du enten tar med eget håndkle eller leier seng og parasoll for en liten sum. Om formiddagen ligger sjøen som regel rolig. Utover ettermiddagen tar vinden seg ofte opp fra vest, og da kommer krappe bølger inn på den åpne kysten. Følg flaggene, og ta det på alvor. Nabostrendene i hver retning har litt ulik karakter, og Çolaklı-stranden vestover er den nærmeste som er beskrevet for seg.
Dolmuş, og hvordan du kommer deg vekk
Minibussene langs D400 er hele forskjellen på en fastlåst uke og en fri uke. De går i begge retninger gjennom hele dagen i sesongen, du vinker dem inn fra veikanten, du betaler kontant om bord, og du sier fra i god tid før du skal av.
Østover til Alanya tar turen tre kvarter til en time. Vestover til Manavgat busstasjon tar den omtrent like lang tid, og derfra går det minibusser videre til Side på ti minutter. Regn med at avgangene tynnes ut på kvelden, og finn ut når den siste går før du planlegger en middag et annet sted. Taxi over 45 kilometer er en dyr hjemtur. Hvordan systemet fungerer i praksis, står under dolmuş og lokalbuss.
Leiebil gir deg mer her enn de fleste andre steder på kysten, nettopp fordi det ikke finnes en by rundt hotellet. Med bil er både Side, Manavgat, Alanya og fjellene bak dagsturer du bestemmer selv.
Markedsdagen
Ukemarkedet er den ene dagen i uken da stedet får eget liv. Bodene fyller et helt kvartal med grønnsaker, oster, oliven, krydder og nøtter i den ene enden, og tekstiler, sko, tepper og kopivarer i den andre. Hotellene setter opp busser dit.
Hvilken dag det er, varierer fra sted til sted i beltet, og hver landsby har sin egen. Spør i resepsjonen. Kom tidlig hvis du skal handle mat, og sent hvis du vil prute, for prisene faller når selgerne begynner å pakke sammen. Ha kontanter i små sedler. Frukt og grønt selges til oppslått kilopris, mens klær og tekstiler er forhandling fra første ord. Mer om hvordan disse markedene fungerer, står under markedsdagene.
Dagsturene som er verdt bussturen
- Side: romersk teater, Apollon-tempelet ytterst på nesen og antikke søyler midt i handlegaten. Den ene utflukten alle her bør ta.
- Manavgat: fossen, elvebåtene og det store lørdagsmarkedet i en by der folk faktisk bor. Prisene på en middag der er en annen sak enn i hotellbeltet.
- Alanya: borgen på halvøya, Kızıl Kule ved havnen og båtturene rundt grottene.
- Alarahan: en seljukkisk karavanserai ved elven inne i landet, med en bratt borgtrapp opp fjellet bak. Den ligger nærmere deg enn noen annen ordentlig severdighet, og de fleste hopper over den. Se Alarahan og Alara-borgen.
Før du booker
Tre ting å sjekke
Hvilken side av veien. Ligger anlegget på innsiden av D400, må du krysse eller gå under en firefelts vei hver gang du skal bade, med barn og badeutstyr. Mange hoteller har undergang eller shuttle. Ikke alle.
Hvor gammelt anlegget er. Utbyggingen her startet på 1990-tallet, og et hotell som var nytt den gangen ser slik ut i dag, uansett hva stjernene på skiltet sier.
Hva navnet lover. «Side» eller «Alanya» i hotellnavnet betyr ofte bare markedsføring. Slå opp adressen i kart og mål avstanden selv. Nesten alt her selges som all inclusive, og siden du kommer til å spise de fleste måltidene innenfor porten, betyr kvaliteten på hotellets restaurant mer enn den ville gjort et sted med et matmiljø utenfor.
Sesongen
Badesesongen går fra mai til oktober, med varmest sjø i august og september. Juli og august er høysesong i alle betydninger: varmest, fullest og dyrest, og det er da tyrkiske familier også har ferie. Mai, juni og september gir behagelige temperaturer og lavere priser.
Fra november stenger anleggene ett etter ett, butikkene i hovedgaten trekker ned rullegardinene, og det blir stille på en måte som er noe helt annet enn i en by. Utenfor sesongen finnes det ingen grunn til å bo her.
Er dette stedet for deg?
Ja, hvis du vil ha en forutsigbar badeferie med basseng, buffet og strand, til en pris som ligger under det du betaler for det samme i Side eller Alanya sentrum. Barnefamilier får mye anlegg per krone her, og du er innenfor rekkevidde av begge de to store severdighetsbyene på kysten.
Nei, hvis du reiser for å oppdage et sted. Det er ikke sånn at Okurcalar og Kızılot skjuler noe du bare må lete etter. De er hotellbelte, og de er ærlige på det. Vil du kunne gå ut av porten og inn i en by, bo i Side, i Alanya eller i Avsallar med furuskogen ned mot stranden.