Bystranden i Marmaris er ikke stranden du reiser til Tyrkia for. Den er stranden du går ned til fordi den ligger tretti sekunder fra hotellet, fordi det står en kald øl bak deg hele dagen, og fordi du slipper å bruke en time på transport for å komme i vannet. Vet du det på forhånd, blir du sjelden skuffet. Tror du at bildene av snøhvit sand er tatt her, blir du det.
Stripen strekker seg flere kilometer vestover fra marinaen, langs det alle kaller kordonen. Den lengste og mest brukte delen heter Uzunyalı, som rett og slett betyr den lange stranden, og bak den ligger hotellstrøket Siteler. Fortsetter du vestover, henger stranden praktisk talt sammen helt bort mot İçmeler-stranden, men kvaliteten på sanden endrer seg underveis, og den endrer seg til det bedre jo lenger du kommer fra byen.
Sanden er ikke sand overalt
Naturlig består denne kysten av rullestein og grov grus. Det du ser av lys, finkornet sand på store deler av stripen, er lagt ut. Kommunen og hotellene har fylt på sand i mange år, og resultatet varierer fra strekning til strekning og fra sesong til sesong. Noen partier er myke å gå på. Andre er sand på toppen og stein straks du kommer ned et lag, og enkelte steder er det stein hele veien.
Selve vannkanten er der du merker det. Overgangen fra sand til rullestein skjer ofte akkurat der bølgene brytes, og steinene er runde, glatte og ustøe å tråkke på. Badesko er ikke overdrevet her, verken for barn eller voksne. De koster lite i butikkene bak stranden, og de gjør forskjellen mellom å vasse ut og å stavre ut.
Vannet: stille, men ikke krystallklart
Marmaris ligger innerst i en bukt som er så godt beskyttet at seilere har brukt den som nødhavn i århundrer. Det gir stranden en fordel og en ulempe.
Fordelen er at sjøen er rolig. Bølger av betydning er sjeldne, og på formiddagen ligger vannet ofte blankt. Har du barn som er skeptiske til bølger, er dette et enklere sted å lære dem å bade enn en åpen kyst. Bunnen skråner slakt de første meterne, så du kan stå lenge.
Ulempen er at vannet i den innerste delen av bukten skiftes langsomt ut, og at det ligger en stor marina, en cruisekai og all fritidsbåttrafikken i samme basseng. Nærmest byen er sjøen tydelig grumsete, særlig etter regn og når det har vært mye båt inn og ut. Jo lenger vest du går langs stripen, jo bedre blir sikten. Vil du ha vann du faktisk ser bunnen gjennom, må du ut av bukten, til Turunç eller İçmeler.
Solsenger, parasoll og hva det koster
Stranden er delt mellom hotellstrekninger og partier som drives av strandbarer og restauranter. På hotellstrekningene er senger og parasoll som regel inkludert i oppholdet, men sjekk om håndkle koster ekstra og hvor mange senger hotellet faktisk disponerer i juli og august.
På de øvrige partiene møter du to modeller:
- Dagspris for to senger og en parasoll. Første rekke koster mer enn bakerste, og prisen varierer fra drift til drift.
- Gratis senger mot forbruk, altså at du beholder plassen så lenge du kjøper mat og drikke fra baren bak.
Spør hva som gjelder før du legger fra deg tingene, og spør om du betaler nå eller ved avgang. Tyrkisk inflasjon gjør at tall fra i fjor ikke stemmer i år, så regn med at prisen har steget siden noen sist fortalte deg noe om den. Hvordan ordningene fungerer ellers langs kysten, står i oversikten over solsenger, strandklubber og hva det koster. De større stedene tar kort, de minste vil helst ha lira.
Alt av servering ligger rett bak
Det er her bystranden faktisk slår konkurrentene. Bak sanden går en sammenhengende promenade med restauranter, kafeer, iskiosker og butikker i flere kilometers lengde. Du er aldri mer enn et par minutter fra kaffe, lunsj, apotek, minibank eller en butikk som selger nye solbriller til erstatning for dem du satte deg på.
Det betyr også at det aldri er stille. Musikk fra strandbarene, selgere med sesongens sneakers over armen og trafikken på kystveien bak hører med. Fra ettermiddagen skifter promenaden karakter, og utover kvelden går den over i det som er utelivet i Marmaris. Bor du i første rekke mot vannet, bør du vite at lyden bærer langt over sjøen.
Vannsport og båttrafikk
Fra bryggehodene selges parasailing, bananbåt, vannscooter og småbåtturer. Badeområdene er merket med bøyer, og du skal holde deg innenfor dem. Det er ikke en formalitet: dette er en trafikkert bukt, og en vannscooter kommer fort og ser dårlig. Vil du svømme et ordentlig sett med lengder, gjør det før klokken ti, mens sjøen er blank og båtene fortsatt ligger.
Fra de samme bryggene går det småbåter langs kysten vestover i sesongen, en langt hyggeligere måte å komme seg til İçmeler på enn bussen. Siste båt tilbake går tidligere på kvelden enn folk regner med, og da er det dolmuş som gjelder. Den går ofte, også utover natten i høysesongen, og turen tar rundt et kvarter.
Når på dagen og når på året
Fjellene rundt bukten er høye, og solen forsvinner fra deler av stripen tidligere på ettermiddagen enn du forventer. Det er en fordel i juli og august, når varmen står stille mellom fjellsidene. Naturlig skygge på selve sanden finnes det nesten ikke av, bortsett fra noen tamarisker helt bakerst, så parasollen er ikke valgfri midt på dagen.
Sesongen går fra mai til ut i oktober. Sjøen er behagelig fra forsommeren og holder på varmen langt ut på høsten. I skuldermånedene er stripen langt roligere, men flere av strandbarene pakker sammen og sengeutvalget krymper. Om vinteren er promenaden fin å gå på og stranden tom.
Når du bør dra et annet sted
Skal du ligge en hel dag, hver dag, i en uke, blir bystranden for trang og for grumsete. Da bruker du den til morgenbad og ettermiddagsøl, og legger badedagene til İçmeler, Turunç eller ut med båt. Hva du ellers rekker på dagsturer, står under dagsturer fra Marmaris, og hvordan byen henger sammen for øvrig finner du i guiden til Marmaris. Kommer du med fly, tar transferen fra Dalaman rundt halvannen time, og praktisk informasjon om flyplassen ligger hos Flyplassguiden.