Çalış er stranden folk drar til for solnedgangen og blir boende ved fordi den er billigere enn resten av Fethiye. Stripen går fire kilometer nordover fra byen, den vender rett mot vest, og sola går ned i havet bak halvøya på andre siden av bukta. Det er den ene tingen alle er enige om at Çalış gjør bedre enn nabostrendene.
Det de færreste får med seg på forhånd, er hva du faktisk går på. Dette er ikke sand. Det er grov, grå rullestein og grus, og de siste meterne ut i vannet er de vondeste. Vet du det før du kommer, pakker du badesko og slipper å bli skuffet.
Bunn og vann
Underlaget er småstein og grov grus hele veien, med noen partier grovkornet sand øverst mot promenaden. Å ligge rett på steinene uten madrass fungerer dårlig, og å gå barbeint ut i vannet fungerer enda dårligere. Badesko er ikke et forslag her, det er utstyr.
Bunnen skråner slakt de første meterne på store deler av stripen, og det gjør at barn kan stå langt ut. Så finnes det partier der steinene ligger løst og gir etter under foten, og der det brått blir dypere. Sjekk hvordan det er akkurat der du legger deg, i stedet for å regne med at hele stranden er lik.
Vannet er klart om morgenen. Utover dagen blir det blakket i vannkanten fordi bølgene rører opp grus, ikke fordi det er skittent. Det er også her hovedinnvendingen mot Çalış ligger: fra rundt lunsjtider tar vestavinden tak i bukta, og sjøen krapper til. Bølgene er sjelden store, men de er korte og kjedelige, og med stein under føttene blir det tungvint å komme seg opp igjen. Flaggene gjelder som ellers på kysten, og hva de betyr står i artikkelen om bading og strømninger i sjøen.
Slik kommer du deg dit
Nærmeste flyplass er Dalaman, og kjøreturen ned til Fethiye tar rundt en time avhengig av trafikken. Alternativene med buss, transfer og taxi står i guiden til veien fra Dalaman lufthavn til Fethiye og Ölüdeniz, og selve terminalen er beskrevet hos flyplassguiden.
Fra Fethiye sentrum er det to måter inn til Çalış. Dolmuşen går ofte og bruker et kvarters tid gjennom byen, og den er den billigste og mest pålitelige. Slik du vinker den inn og betaler står under dolmuş og lokalbuss.
Den andre er vannbussen. Fra brygga midt på Çalış-promenaden går små båter tvers over bukta til havna i Fethiye, forbi øyene, i sesongen. Turen tar noe lenger tid enn bussen og koster mer, men den er i praksis en liten sightseeing hver vei, og det er den mange velger på kveldstid. Siste avgang tilbake går tidligere enn folk tror, så finn ut når den er før du setter deg til bords i byen. Utenom sesongen går den ikke i det hele tatt.
Langs stranden selv er det en sammenhengende promenade, og du kommer deg fra ende til annen til fots eller på leiesykkel.
Solsenger og hva det koster
Store deler av stripen er offentlig, med rader av senger og parasoller som leies ut av kaféene og hotellene rett bak. Prisen er per seng per dag, ofte med parasoll inkludert, og nivået ligger under det du betaler i Ölüdeniz eller Kalkan. På flere strekninger slipper du dagsprisen hvis du kjøper mat eller drikke der.
Du har lov til å legge deg rett på steinene med eget håndkle, men gjør det utenfor sengeradene. Ta i så fall med et liggeunderlag. De ulike prismodellene og hvordan du sier fra på en grei måte står i oversikten over solsenger, strandklubber og hva det koster.
Servering og fasiliteter
Promenaden bak stranden er hele poenget med Çalış for mange. Der ligger kaféer, fiskerestauranter, barer og butikker på rekke, med bord ut mot vannet, og prisnivået er lavere enn på havnepromenaden i Fethiye. Toaletter og dusj finnes ved de bemannede strekningene, ofte mot en liten avgift. Det er lite naturlig skygge, så parasollen er det du har.
Lagunen og skilpaddene
Innenfor den nordlige enden av stranden ligger et våtmarksområde med en lagune, gangbru og fugleliv. Det er en rolig formiddagstur, særlig vår og høst når trekket går, og det er noe helt annet enn strandlivet foran. Mer om slike områder står under fugletitting og naturreservater.
Çalış er også en strand der havskilpadder legger egg om sommeren. Reder blir merket av og gjerdet inn, og reglene rundt dem er enkle: ikke grav, ikke flytt på merkingen, ikke sett solsenger inntil, og hold lys og lykter unna stranden om natten. Klekkingen skjer i mørket, og lys trekker ungene feil vei.
Fordeler og ulemper
- Solnedgangen. Rett i havet, hver kveld, gratis.
- Lavere priser på både overnatting, mat og solseng enn i Fethiye sentrum og i Ölüdeniz.
- Promenaden. Fire kilometer med kaféer, og du trenger ikke bil.
- Vannbussen inn til byen, som er en opplevelse i seg selv.
- Stein, ikke sand. Vondt å gå på, vondt å ligge på uten madrass.
- Ettermiddagsvinden. Krapp sjø og blakket vann fra lunsj og utover.
- Lite skygge på selve stranden.
Når på dagen og året
Formiddagen er badetiden. Vannet er jevnt, sikten er god, og det er da du får de rolige timene. Fra ett-tiden begynner brisen, og mange bytter strand mot promenade. Kvelden er Çalış på sitt beste: fra rundt en time før solnedgang fylles bordene ut mot vannet, og hele stripen ser mot vest.
Sesongen går fra mai til oktober. Juni og september er de beste månedene, med varmt vann og luft du orker å bevege deg i. Juli og august er svært varme og fulle. I oktober er sjøen på sitt varmeste, men vinden er mer uforutsigbar. Om vinteren er promenaden halvtom og mange steder stengt.
Er stranden noe for deg
Çalış passer for deg som vil bo billig med sjøen rett utenfor, som spiser ute hver kveld, og som ikke har noe imot å bade fra stein. Den passer for par, for langtidsreisende og for folk som bruker Fethiye som base for turer videre.
Den passer dårlig for småbarn som skal grave, for folk med vonde føtter, og for alle som har sett for seg finsand. Vil du ha lagune og postkortbilde, drar du sørover til Ölüdeniz-stranden i stedet, men da betaler du også deretter. Hvilket område som passer ferien din er gjennomgått i hvor du bør bo i Fethiye-området.