To strender deler navnet Ölüdeniz, og de er ikke like. Lagunen er inngjerdet, koster inngang og er blikkstille. Belcekız er gratis, ligger rett utenfor, og består av rullestein med bølger og bratt bunn. Bildet du har sett er tatt over lagunen. Dagen de fleste faktisk får, tilbringes på Belcekız. Vet du forskjellen før du drar, slipper du å bruke formiddagen på å finne det ut.
Hvorfor vannet er stille på den ene siden og urolig på den andre
Lagunen ligger bak en lav tange som stikker ut fra land og nesten lukker bukta. Åpningen ut mot havet er smal, og det er hele forklaringen: bølgene fra åpent hav kommer ikke inn. Vannet står nærmest speilblankt selv når det står sjø på utsiden, og fordi det er grunt og innelukket, blir det også varmere tidligere på våren enn sjøen utenfor.
Navnet betyr «det døde havet» på tyrkisk, og det er nettopp denne stillheten det viser til. Motorbåter har ikke adgang inn i lagunen, så du deler vannet med svømmere og noen kajakker.
På utsiden av tangen er det motsatt. Belcekız vender rett ut mot havet, og blåser det fra sør, står korte, harde bølger inn mot steinene. Det er ikke farlig i seg selv, men det er noe helt annet å plaske i. Går du langt ut, bør du vite hva du gjør, og lese om bading, strømninger og sikkerhet i vannet først.
Inne i naturparken: hva billetten gir deg
Lagunen ligger inne i Ölüdeniz Tabiat Parkı, og du passerer en billettluke for å komme inn. Prisen er lav målt mot europeiske naturparker, noen få euro per person i 2026, med eget tillegg hvis du kjører bil inn. Den justeres, så ta det som en størrelsesorden.
Det du betaler for er stort sett dette:
- Furutrær som gir ekte skygge, det eneste stedet i området der du finner det gratis.
- Klippet gressplen å ligge på hvis du ikke vil ligge på stein.
- Dusjer, toaletter og en kiosk.
- Vann uten motorbåter, og en bunn som skråner langsomt utover.
Solsenger og parasoll kommer i tillegg og leies for dagen. Ha kontanter med. Parken har begrenset kapasitet, og på de varmeste dagene i august står det kø i luka rundt lunsjtider. Kommer du før ni, er både parkering og skyggeplass til å få.
Går du helt ut på tangen som skiller lagunen fra havet, har du stille vann på den ene siden og bølger på den andre med tjue meter imellom. Ytterst blir det stille selv i juli, rett og slett fordi de fleste legger seg ned ved første ledige plass.
Belcekız er rullestein, ikke sand
Dette er det viktigste å ta med seg. Belcekız består av rullestein, delvis grov, og steinene blir brennhete midt på dagen. Badesko eller sandaler du kan gå ut i vannet med endrer hele dagen. Uten dem blir hver tur ned til vannkanten en øvelse i å hoppe.
Bunnen faller raskt. Etter noen få meter mister de fleste voksne fotfeste, og steinene i vannkanten er glatte. For barn som skal stå og plaske er det feil strand. For voksne som vil svømme, er det klart vann og dypt nok med en gang.
Langs hele stranden ligger badeklubber som leier ut solseng og parasoll i par. Prisen stiger jo nærmere vannkanten du vil ligge, og noen steder trekker leien fra hvis du kjøper lunsj. Spør før du legger deg ned, ikke etter. Bak strandkanten går en gangvei med dusjer, toaletter, kiosker og butikker, så du kommer deg gjennom en hel dag uten å forlate stranden.
De to sidene, kort
| Lagunen | Belcekız | |
|---|---|---|
| Pris | Inngang, pluss bil | Gratis |
| Bunn | Finere, langgrunt | Grov rullestein, bratt |
| Bølger | Nesten aldri | Ofte, særlig sørlig vind |
| Skygge | Furutrær | Bare leid parasoll |
| Passer for | Småbarn, rolig bading | Svømming, hele dagen ute |
Skyggen og timene på døgnet
Belcekız har ingen naturlig skygge. Trærne står innenfor gjerdet, ikke utenfor, og mellom elleve og fire finnes det ingen andre steder å gjemme seg enn under en parasoll du har betalt for. Kysten her er blant de varmeste i landet i juli og august, og du bør lese rådene i artikkelen om sol og varme i Tyrkia før du legger opp en heldag.
Tidlig morgen er den beste tiden på begge sider. Vannet er klarest, lyset er best, og dagsturbussene har ikke kommet. Sen ettermiddag fungerer også, når solen har gått bak fjellet i vest og steinene har kjølnet.
Adkomst og parkering
Ölüdeniz ligger rundt 14 kilometer sør for Fethiye, men veien går over fjellryggen ved Ovacık og svinger hele siste biten. Regn med 25 til 35 minutter. Dolmuşen fra bussterminalen i Fethiye går ofte om sommeren, og siste retur går tidligere enn mange regner med. Se skiltet i frontruta før du planlegger middag i byen, og les hvordan systemet fungerer i guiden til dolmuş og lokalbuss.
Kjører du selv, koster parkeringen penger, og plassene nærmest vannet er tatt lenge før lunsj i høysesongen.
Det som skuffer
Postkortmotivet er tatt ovenfra, fra veien opp mot Babadağ eller fra lufta. Nede på bakken ser du en tett rekke solsenger, badebrygger og mennesker. Stedet er vakkert, men det er ikke øde.
Paragliderne lander på et avmerket felt midt på Belcekız hele dagen i sesongen, med publikum rundt. Det er en del av opplevelsen, og det er også en del av bråket. Selve flygingen er beskrevet for seg i artikkelen om Babadağ og paragliding.
Vil du ha resten av stedet, altså båtene, overnattingen og valget mellom Ovacık og Hisarönü, står det i den samlede guiden til Ölüdeniz. Og savner du lang, tom sand du kan gå i timevis på, ligger Patara under en time vestover.